Popping
Time & Location
About the Event
Jon Øivind Ness: Popping
Til dette stykket har Jon Øivind Ness hentet inspirasjon fra så forskjellige kilder som bandet The Residents´ «antropologiske» album Tunes of two Cities, om de fiktive gruppene Chubs og Moles; albumet My life in the Bush of Ghosts, der Byrne og Eno kombinerer to så adskilte verdener som elektronisk lydkunst-funk og amerikanske radioopptak – ofte predikanter; TV-serien The Mighty Boosh, hvor hovedpersonene utsettes for bisarre prøvelser som en horde kåte yetier, en narkoman rev ("the crack fox"), jazz-virus, onde bestemordemoner (Nanageddon); og «fremtidsmusikk» fra filmene Blade Runner, Femte Element og Starship Troopers. Resultatet er populærmusikk fra forskjellige fiktive kulturer – kanskje populærmusikk i litt bred forstand, som en ekvivalent til folkemusikk, jazz eller light music. Men alt er filtrert gjennom Ness, og bærer preg av at han driver med samtidsmusikk i den klassiske sjangeren.
I stykket blir musikken tatt til fange av den onde trollmannen, gnageren Harry Lemen, og stengt inne i et mørkt tankefengsel. Her får vi høre deprimerte utgaver av blant andre Diana Ross´ Upside down og gitarsoloen fra Comfortably numb. Etter hvert kommer Karol Szymanowskis spøkelse og gir trollmannen en lekse han aldri vil glemme, og setter musikken fri. Stykket er en liten kunstpolitisk fabel om hva som skjer når musikken blir gjort til gissel av filosofene.